Ariana hadde plutselig energi/initiativ til å dra på ski. Ble kanskje ikke så lange turen, men nok til at det ble noen blåmerker.

Dagens skitur ble ikke så gøy, Kaiza hadde glemt medisinen sin og hadde glemt å gå på do.

Snart tid for nyttårsforsettene, i dag startet uke 1 på løplabbets 12-ukers plan. Rimelig enkel start, men blir nok snart værre.

Familien Thun kom på Pinnekjøtt. Theodor uslålig i «Tower». 

Stappmett passet det perfekt med en rask Pieene-runde med Emil.

I dag sa jeg opp jobben min som Controller/Seniorrådgiver på NTNU. Jeg ble innstilt først til stilling som Seksjonssjef Økonomi samme sted. Rimelig overrasket, der jeg trodde jeg var alt for ærlig på intervjuet. Intervjusituasjon handler jo strengt tatt opp å selge seg selv, men jeg vil heller ha muligheten til å overgå forventninger enn det motsatte.

Intervjuprosessen besto av både speedintervju, personaltesting (DISC) og et langt intervju. Jeg var unntatt prosessen underveis, så spent på hva alle vil si når de hører at jeg faktisk fikk jobben. Begynner 01.februar. Vil ha direkte personalansvar 6 i første omgang, men det jobbes med å rekruttere den syvende. Alle opplever nok at de jobber for mye, samtidig som det blir stadig mindre penger til universitetssektoren. Har også faglig ansvar for matrisene og da rundt førti prosjektøkonomer, Controllere, kontorsjefer, bestillere og innkjøpere. Så nå gjelder det å få på plass gode prosessrådgivere som kan bidra til å gjøre oss til det beste fakultetet på NTNU når det gjelder økonomi og virksomhetsstyring.

I år ønsket Veronica seg dyre smykker. Kjøper jeg ikke dyr gave får jeg minuspoeng, og ønsker hun seg dyre gaver får hun minuspoeng. Minuspoengene hos meg har hun jo allerede fått, så da sier mitt logiske hode at jeg bare bør kjøpe dyre gaver. Om jeg ikke kjøper vet jeg jo at hun gjør det selv, og vi har jo tross alt felles økonomi.

Hadde jeg ikke før fått bestilt, betalt og hentet smykket så kom Veronica i dag og fortalte at hun hadde kjøpt seg akkurat det samme smykket selv. Måtte jo fortelle at også hadde gjort det, så da forsvant overraskelsesmomentet og også tilhørende plusspoeng. Så nå har vi to identiske dyre smykker med masse diamanter. Ikke første gang at gave til Veronica går fra positivt til negativt, og lysten til å kjøpe henne gaver synker enda mer.

Burde avskaffe gavestyret i jula, for er det noe vi ønsker oss kjøper vi oss det selv. Det å få gaver blir like bortkastet som det å gi gaver. Når det ikke er noe som helst glede i å få/gi gaver er det jo tøys.

Nå ligger smykket under juletreet, og Veronica skal jo spille glad og overrasket på julaften. Spennende å se hvor flink hun er til å lyve og hvordan det påvirker tilitt og minuspoeng i vår relasjon.

Fortsett å lese Julegavestyr →