Da er de styremøte på NTNU, og jeg blir som vanlig rimelig oppgitt over både saker og fremlegging. Styret villedes strengt tatt i sak etter sak, men tror ikke dette styret ville vært i stand til å forstå alt det som ikke fortelles.
Det var noen spørsmål, for eksempel Bjørn Skallerud, som ønsket sidenummerering i saken for å ha litt orden. Morsomt når han sitter på et kontor som har alt annet enn struktur og orden.
Det var et par unge friske pust som hadde forberedt hvert sitt innlegg. Flere ville høres, men hadde strengt tatt ikke noe å komme med. Bjørn Haugstad og Anne Borg sier mange ord, men hva de egentlig sa var jeg sikkert for dum til å forstå. Så jeg innrømmer at jeg har stadig mindre tro på nivå1 på NTNU, det svarer i stadig større grad på kallenavnet «tåkeheimen». Hvorvidt det er hensiktsmessig å tåkelegge styremøtene får andre vurdere.
En av de største sakene i dag var hvorvidt sånne som meg burde kunne følge styremøtene. Flere var redde for AI/algoritmer for at noen kunne utgi seg som styremedlemmer om det ble streamet ansikt og lyd. Trening av deep-fake algoritmer er jo interessant, et fagområde jeg kunne tenkt meg å lære.
Jeg hatt veldig mange personal, fag og matriseledere. Noen har vært gode, men de fleste har vært håpløse (om god bruk av samfunnets ressurser er et mål). De har nok lyktes i egne øyne, sikret seg fin statspensjon og blir nok minnet som eksemplariske på alle måter.
Etter et tiår med relasjonsledelse er det nå mangfoldsledelse i fokus. Målet er at ansatte skal oppleve å ha et godt og inkluderende arbeidsmiljø og at de skal føle seg verdsatt og inkludert. I min enkle naivitet trodde jeg det også var målet tidligere. I dag var det workshop om saken, mange fine ord og stort sett tøv. Jeg tør jo ikke å si det høyt, men det gjorde Øyvind Eikrem. Misforstå meg rett, jeg støtter på ingen måte Eikrem, men han tør i det minste å uttale seg.
Eikrem fikk sparken, deretter erstatning og re-ansettelse hos direktør for Organisasjon og infrastruktur. Han fikk vel strengt tatt jobbe med det han ville til 2025 (med unntak av studenter).
Avslutning på Persaunet og i Forsvarsbygg mandag. Vemodig å forlate gode kolleger og prosesser, men nye muligheter på NTNU.
Oppstart på NTNU i dag. Spent på fortsettelsen, alt handler om å finne sin plass i matrisen. Fint kontor og gangbro-utsikt, og nå pugges navn på nye kolleger.
Hyggelig og passe impulsivt å bli invitert ut på mat og bowling med x-kolleger. BEVISST-gjengen fra NTNU er fortsatt mange involverte medarbeidere og stadig flere konsulenter. Så det satses fortsatt mange millioner i året og håper gevinstrealisering snart følger etter. Det har vært svært krevende med datavarehus, utviklings- og driftsorganisasjon de siste årene.
Skal jeg være helt ærlig er jeg glad jeg ikke har vært ansatt med oppgaver i prosjektet det siste året. Grunnstrukturer som skulle ta noen uker 2016/2017 ferdigstilles i disse dager. Den er en viktig forutsetning for alle som jobber i BEVISST, selv om mange også lever godt med til dels løse planer og prosesser. Jeg ville blitt for frustrert og da går energi (og søvn) i helt feil retninger.
BEVISST var en viktig del av hverdagen i mange år på NTNU og det var hyggelig å treffe gamle kjente. Relasjoner er tross alt en viktig del av hvem vi er, og hvorvidt det skapes fremtidige muligheter mot BEVISST-gjengen gjenstår å se. Bonus med bra bowlingscore i alle tre runder, alltid godt å føle en lykkes med det en gjør.
I dag tenkte jeg å skrive om jobb igjen, men må vel passe på å være rund i kantene. Har nemlig x-kolleger fra NTNU, med tette relasjoner til DFØ som er innom av og til. Så bare for å ha sagt det, alt det som følger er mine høyst personlige betraktninger.
Blogg for meg handlerom å sortere tanker, og er vel så mye for egen del som for andres. Så dette blir et kjedelig innlegg for de fleste! Fortsett å lese Kickoff jobb→
I dag har Veronica og jeg 6 års bryllupsdag. Dagen ble markert med at Veronica tok med seg ungene og dro til Østersund. Jeg drar etter i morgen, så får vel feire på en bedre måte neste år.
Andre dag hos ny arbeidsgiver er over! Innrømmer at skiftet har betydd større endring enn tiltenkt, og er spent på fortsettelsen. På den positive siden er det unge og engasjerte folk her, og med timeregistrering er det fokus på medarbeideres tidsbruk. Her har NTNU mye å lære, der det er en helt annen «drive» når det er vurderinger på hva en bruker arbeidstiden på.
Vi jobber i grenseområder mellom regnskap, budsjett, oppfølging og styring. De fleste virksomheter er gode på de første, spesielt mot rapportering på status. Skal en styre godt gjennom de handlingsrom oppfølging gir, vil det ofte kreve noe helt annet. Enkelt å vise at noe er etter skjema, men å utnytte det til å endre kurs krever ofte mer. «Alle» påstår de jobber med økonomi og virksomhetsstyring, men betyr det egentlig mer enn å rapportere status?
DFØ hjelper statlige kunder med regnskap, budsjett og oppfølging. Hvorvidt de også skal bidra med økonomi og virksomhetsstyring er fortsatt et åpent spørsmål for min del. Det er unike muligheter her, hvor en tross alt sitter på informasjon for store deler av statlig sektor. Ville vært interessant å satt statlige virksomheter og bransjer opp mot hverandre med tanke på ressursbruk. Det vil fort gi oppmerksomhet og lederfokus, og uten det kommer en heller ikke langt med økonomistyring.
Ferien er over, og jeg er i gang med mine siste 3 uker på NTNU.
Det jeg vil savne er kolleger, trygghet og fullstendig styring av egen arbeidsdag (dvs. mangel på ledelse). Mine siste fire linjeledere har uttalt høyt at er glade for å ha medarbeidere som leder seg selv. Det fungerer bra så lenge en har forutsetninger for fremdrift. Det kan være noe så enkelt som et budsjett, for å kjøpe tjenester når en ikke kommer lengre på egen hånd. Det kan også være å få prioritert andres tid/kapasitet når en står fast. Mye hos oss skal skje på tvers i matrise, da ofte uten tydelig ledelse. Lett å avgi ressurser til matrisen, men uten at disse følges opp blir det pulverisering av styring og dårlig utnyttelse av ressurser.
De siste årene har vært krevende, da vi har jobbet med fusjon og omorganisering. Det har jeg vært med på før, men en forskjell her var at ledere «forsvant» heller enn å ivareta medarbeidere. Informasjon om hva som skjedde kom via omveier, der ledere tilsynelatende hadde mindre informasjon enn andre. Med fusjon måtte flere ivaretas, og med det flere seksjoner og avdelinger.
Isberget av ignoranse er en studie av Sidnes Yoshida, som fastslår at bare 4 prosent av utfordringer er kjent i toppledelsen. Det tenker nok de fleste er feil, der benektelse er en vanlig emosjonell respons når vi hører ting vi ikke liker eller vil høre.
Prosenten er irrelevant, men poenget er at når ledelsen distanserer seg fra det som skjer blir det langt til daglig utfordringer. Det gir en apatisk holdning og den er relevant flere steder på NTNU.
Nå gjengir jeg bare fra artikler på Linkedin som jeg opplever beskriver dagens arbeidssituasjon rimelig godt. Både jeg og forfatteren skylder mye på dårlig ledelse. Det er nok en forenkling, men fungerer et lag dårlig er det enkelt å peke på treneren.
Den store utfordringen uten ledelse er at vi alle prøver å forsvare oss selv, og det gir ikke optimale forutsetninger for utvikling.
Jeg har aldri tidligere opplevd noe sted hvor så mange har vært så opptatte med å være «sykt travle». Alle har for mye å gjøre, da uavhengig av hva de faktisk gjør. Direkte festlig å se febrilsk fjerning av nettsider som VG og Facebook om en kommer brått på (gjerne hos de mest travle). Jeg er tilhenger av å sitte i åpent landskap, ikke minst for å redusere tid på unødvendig nettsurfing. Da jeg jobbet hos Xerox ble det innført logging av nettbruk, og selv om det ikke var ulovlig var det tema på medarbeidersamtaler. Innføring av logging førte til en betydelig økning i effektivitet (som naturlig nok ble målt). Forstår at det aldri kan innføres på NTNU, men tettere oppfølging ville gitt en mye bedre utnyttelse av den enkeltes tid og kapasitet.
Jeg er fullstendig klar over at NTNU har kommet langt på mange områder, og at ny arbeidsgiver også vil ha store utfordringer. Jeg håper fortsatt på at noen ledernivå fungerer, der jeg gjennom årene har oppdaget at det er vesentlig for min trivsel og bidrag. Fungerer ikke dette får jeg vel vurdere å bli en leder selv.
Det er bare 4 måneder siden jeg begynte i ny jobb på NTNU, med fokus på å digitalisere økonomiprosesser. Alltid positivt med et bytte, og frihet til å utforske muligheter. Flere mulighetsroms har blitt stoppet og begrenset, ikke minst på grunn av DFØ. De skal overta mye av det vi gjør i dag, og arbeidet med dem skyter fart tidligere enn beregnet.
Har over tid fått en håndfull henvendelser fra DFØ om jeg kan tenke meg å jobbe med dem, og når det nå kom et godt tilbud derfra tar jeg sjansen. Opplever at jeg kan stå på perrongen å vente et par år til, eller hive meg med på jakt etter muligheter. Vil nok fortsatt kunne jobbe mot digitalisering, men håper der er færre begrensninger der enn jeg opplever på NTNU.
Så i dag leverte jeg oppsigelsen igjen, der den store fordelen med å være nyansatt er prøvetid og kort oppsigelsestid, og i forhold til lønn er det alltid fordelaktig å bytte jobb. Jeg er veldig spent, men satser på at dette blir bra for alle parter.
Dagen startet hos DFØ. De skal overta mye av systemporteføljen på NTNU, og er på jakt etter folk fra NTNU som jobber med økonomi og virksomhetsstyring. NTNU på sin side er klare på at DFØ ikke skal tilby slike tjenester, og forvirringen tiltar. Samtidig skjer det tildelinger og samtaler mellom våre eiere i departementene, offentlige dokumenter som bidrar til usikkerhet. Alle som seg om hva digitalisering og virksomhetsstyring egentlig er, og akkurat det er minst like uklart hos NTNU som hos DFØ.
Digitalisering er det store moteordet. Etter at jeg la det på Linkedin-profilen min har flere tatt kontakt. Jeg aner heller ikke hva det egentlig betyr, men det gjør heldigvis ikke så mange andre heller.
Sommeravslutning til 3 klasse på Havenget tok ettermiddagen og kvelden gikk med til planering av jord. I morgen blir det plen!
Det var et par unge friske pust som hadde forberedt hvert sitt innlegg. Flere ville høres, men hadde strengt tatt ikke noe å komme med. Bjørn Haugstad og Anne Borg sier mange ord, men hva de egentlig sa var jeg sikkert for dum til å forstå. Så jeg innrømmer at jeg har stadig mindre tro på nivå1 på NTNU, det svarer i stadig større grad på kallenavnet «tåkeheimen». Hvorvidt det er hensiktsmessig å tåkelegge styremøtene får andre vurdere.
