Vi har jo vært i Alanya før, da bare med 2 små. Mange av aktivitetene i og rundt byen egner seg mest for voksne, som for eksempel båttur, jeep-safari, hamam, 4-hjuling, kamelridning, uteliv, shopping, fjell eller grottetur. Sol og varme for våre barns hvite og ømfintlige hud betyr hypping innsmøring med solkremer – men fortsatt utbrudd av soleksem og solbrenthet. Vann må vi ha med overalt, og skal vi utenfor allfarvei må ting planlegges godt. Det blir mye gåing, og med slitne små unger betyr det fort bæring. Sist hadde vi med oss 2 vogner, noe som gav oss noe frihet når ungene var slitne eller om vi var ute etter sovetid. Nå tviler jeg på at Noah vil ligge i vogn, og dessuten er det krevende å være to med 3 vogner. Det blir uansett masse bagasje, mye rot og kaos – og det skal ikke overraske meg om vi mister eller blir frastjålet noe. Måltidene blir en oppgave i seg selv, der 3 aktive små må serveres, hjelpes og helst ikke løpe rundt overalt. Når vi er på hotellet må vi alltid følge med barna, hvor ingen er svømmedyktige og det er mange bassenger. Utenfor hotellet er det til dels kaos, med lukter, lyder og inntrykk på alle kanter både for store og små. På nattestid vil aircondition være helseskadelig, men alternativet er enda verre (for varmt). Samtidig med alt dette skal vi altså ha ferie med avslapping – og jeg gleder meg faktisk veldig til juni 🙂
Bilder fra Alanyaturen – mai 2010:
