Barneoppdragelse

(kopiert fra gammel nettside)

Barnepsykolog Bent Hougaard tok nylig et oppgjør med ”det nye barnesynet” som har ført at skillet mellom voksne og barn har blitt visket ut og at enkelte familier styres av ”kontorsjefer” på 3 år. I følge Hougaard har vi gått fra den ene grøften (autoritær barneoppdragelse) til den andre (mangel på barneoppdragelse). Han viser til ”curlingforeldre” som gjør alt for sine barn slik at de raskt, lett og smertefritt skal ta seg frem i livet. Servicebarn som betjenes av sine foreldre uten at det stilles noen spesielle krav til barnet. Vi får foreldre som ikke karer å sette grenser og barn som verken viser respekt for voksne eller andre barn. Desto mer en hjelper sine barn, over en viss grense, desto mer hjelpeløse barn får vi. Han påstår videre at de viktige er at voksne er tydelige – samstemte – og konsekvente, både når det gjelder grensesetting og ros. Straff er i følge Hougaard uunngåelig. Den straff han da sikter til er det barn opplever som straff, og som voksne i dagligtale kaller konsekvenser. Hvis man ikke er konsekvent i sin oppdragelse vil barna få en oppdragelse som det er svært vanskelig å forhold seg til.

Barn trenger trygge omgivelser – faste rutiner – og en relativt forutsigbar hverdag. Dette er viktigere desto mindre barnet er. Det være seg faste leggetider, faste rutiner ved legging, faste måltider, faste rutiner ved måltider etc. Mange velger å be aftenbønn med barna sine, og passer da samtidig på å fortelle hvor glade en er i dem – enda noe som kan skape trygghet. Trygghet skaper forhold for nærhet som igjen gir enda mer trygghet. Karin Nephaug jobber som profesjonell barneoppdrager, og sier at poenget er å kutte ned på servicen ovenfor barnet og gå fra å være et tolvstjernes hotell til å bli et pensjonat. Barnet trenger faste rammer det er det som gir trygghet sier Nephaug. Hun har erfart at særlig søvnproblemer skaper store problemer. Hvis en ikke overholder leggetidene så får det store konsekvenser og ringvirkninger for hele familien. Derfor er det utrolig viktig med gode rutiner.

Mange skjemmer bort barna sine for å bevare husfreden, på samme måte som jeg nok har skjemt bort samboeren. En gir etter for presset i stedet for å ta konflikten som en vet kommer om en sier nei.

I Norge liker vi ting som er billig, som kommer flatpakket og er akkurat likt som naboens. I Samme ånd ønsker spesielt Arbeiderpartiet at vi skal tvinge barna inn i barnehager og ”enhetsskolen”. Barneoppdragelse etter IKEA-modellen er denne strategien kalt. Ungene får et høyt antall autoritetspersoner – der strategien til mange er å unngå for mye styr og problemer om det oppstår konflikter. Dersom en barnehageansatt eller en lærer straffer barnet så risikerer en å bli hudflettet av barnets foreldre. Det neste spørsmålet er om alle disse nye lekekameratene og autoritetspersonene gir barnet den tryggheten det trenger. En har gjerne et uttall av leker tilgjengelig, og et uttall av oppførsler å herme etter eller mange ulike regler å forholde seg til etter hvem som er på jobb. Når vi nå går over på behovet for nærhet så er det ingen tvil om at også det kan bli satt i andre rekke i enkelte barnehager og barneskoler. På den andre side trenger barn lek og moro, det å tilpasse seg andre mennesker, språk og normlæring. Økonomi er også en faktor, sosialistene har jo lenge forsøkt å tvinge oss alle inn i den samme trakten slik at resultatet blir mest mulig likt. Mangfold og valgfrihet er jo skjellsord i enkelte sosialistiske miljø.

Psykolog Knut Halvdan Svendsen oppsummerer barneoppdragelse med 1) Gi barna nærhet og 2) lære dem å mestre oppgaver og utfordringer. Han viser til at dette er menneskenes to grunnleggende behov. Jo mer barnet får disse behovene dekket, jo tryggere blir det og jo lettere blir det å være sammen med det.

Jo nærere forholdet er mellom meg og barnet mitt, jo lettere er det å samarbeide med og kreve noe av det. Desto lettere er det for dem å bli selvstendige og mestre sine barneliv. Rekkefølgen er viktig. Nærhet går foran mestring. Hvis barnet er stresset eller ute av seg må en altså roe ned barnet først, før en prøver å finne ut hvordan en kan løse problemet.

Stikkord til nærhetsbegrepet: Oppleve omsorg, at noen bryr seg, kjenne seg dyrket av og til, oppleve tilknytning, oppleve hengivenhet, oppleve at noen forstår, bli lekt med etc.
Stikkord til mestringsbegrepet: Øve, prøve og feilte, nå et lite eller stort mål, lære å ta ansvar, lære å yte, klare det til slutt, kjenne selvtillitt etc.

Et nyfødt barn er programmert til å søke kontakt og nærhet. Det er innstilt på å samspill fra første levedøgn. Barn er født til å samarbeide, bare det vet hva det skal samarbeide om. Barn er som små forskere, de sjekker ut, prøver og lærer.

Når barnet er gammel nok til å forstå konsekvenser så kan en si: Hjelp meg å rydde av bordet (A), så skal jeg finne en bok vi kan lese i (B) og så kan vi kose oss med den etter på (C). Hvis du kan gjøre A, så kan jeg gjøre B og så kan vi sammen gjøre C! A-B-C formelen for samarbeid er nyttig å bruke så ofte det passer.

Sentrale tema i barneoppdragelse er kommunikasjon, gode beskjeder, motivering, grensesetting og problemløsning. Disse er knyttet opp mot barns personlighet, barn og følelser, barn som ikke vil legge seg, trass, lek, straff og foreldrestil. Barneoppdragelse er et omstridt tema, men noen metoder viser seg å være bedre enn andre.

Om å snakke med barn: En typisk situasjon er at familien sitter rundt middagsbordet og mamma eller pappa spør; ”Hvordan var det på skolen i dag?”. Greit sier barnet, eller…kjedelig! Det er ganske vanlig at vi får slike minirapporter, og de sier egentlig ingenting om hvordan barnet har det. En metode her er å først snakke om seg selv, fortelle hva en har opplevd på jobben. Noe engasjerende som barna kan knytte seg til – da gjerne med følelser. Barn er mer opptatt av følelser og stemninger enn av å bli utspurt slik som vi voksne ofte gjør. Om jeg forteller at det var så varmt på kontoret at jeg måtte kaste skjorta kan barnet fort knytte det opp mot en egen erfaring med varme eller kulde. Det er viktig å la barnet selv få styre sin egen prat i stedet for å vri ordene ut av det som mange foreldre kan gjøre.

Om motivering og selvtillitt: Det er svært viktig å bygge et barns selvtillitt – men også viktig å kritisere om barnet gjør noe galt. Ideelt sett bør forholdet mellom oppmuntring og kritikk være 5:1 i følge barneforskere.

Takling av konflikter på handletur: Å gå i butikker med mindre barn kan være en svett opplevelse både for voksne og barn. Mange barn synes at slike handleturer er lange og kjedelige. De medfører også en rekke fristelser. Barn lar seg fort inspirere av innholdet i hyllene. Det har handelsstanden skjønt og plassert godteriene like før betalingsterminalen. Barnet ditt maser kanskje på tyggis, godterier eller blader. Mas virker noen ganger slik at foreldrene gir etter til slutt og det blir noen ganger mye styr hvis vi er firkantet og strenge. Noen ganger lærer barn at maser virker, i hvert fall hvis barnet maser lenge nok. Så hva bør ne egentlig gjøre? Det er som vanlig ingen fasitsvar, men følgende fremgangsmåte har blitt anbefalt:

Lag en klar avtale. For å unngå mas og irritasjon lønner det seg å lage en avtale med barnet på forhånd om hvordan det skal oppføre seg i butikken. Sett deg ned på huk og fortell kjørereglene før du går inn i butikken. Du er den myndige voksne.
o Eksempler på regler: ”Gå sammen med mamma eller pappa i butikken”, ”gjør som mamma eller pappa sier”, ”vi avtaler på forhånd hva vi skal kjøpe (det er ikke lov å mase om ting i butikken) etc.

Dette er forebygging for alle penge. Det gjør at både foreldre og barn vet hva som skal skje og hvordan en skal oppføre seg. Gjennomgå reglene for barnet og la barnet bekrefte at det har forstått – gjerne repetere reglene om det er gammelt nok til det. En kan gjerne tilby belønning når en kommer hjem om barnet følger reglene. En belønning kan være å spille et spill sammen når en kommer hjem – eller andre ting barnet liker. Godterier som belønning kan også fungere, men det er bedre alternativer til belønninger. Barn kan ha problemer med å klare å samarbeide under hele handleturen. De glemmer seg eller klarer ikke å motstå fristelsen til å mase når de ser noe du ønsker seg. Særlig barn under fem år kan ha dårlig impulskontroll. En effektiv metode en kan benytte her er å ta med seg noen merkelapper – en med et smil på og en med et surt ansikt på. Når ungen holder seg til reglene kan du vise smilet – og når maset kommer frem kan du vise frem det sure ansiktet. En annen metode er å ha med seg en lapp med bilde av belønningen – og blir det mas kan en vise frem denne for å roe ned ungen.

Det kommer mer her når jeg har tid til å sjekke ulike sider og oppfatninger om barneoppdragelse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

* Copy This Password *

* Type Or Paste Password Here *