I går blir vi oppringt om vil vi bli fosterforeldre til en baby med planlagt fødsel i starten av februar. Om jeg bruker hjernen ser jeg bare utfordringer, men Veronica ser muligheter. 

Det er jo ingen hemmelighet at jeg kjeder meg lett. Nye tiltak og impulser kan jo bøte på det. Kanskje er en baby i overkant, men alternativer som for eksempel nytt hus, skilsmisse eller emigrering til utlandet har jo også fordeler/ulemper. Jeg er evt. redd for økt stressnivå og redusert søvn, men rastløshet kan også gi den effekten. 

Søvn er bedre enn før, men søvnkvalitet er lav. Så i dag meldte jeg meg på et nytt forskningsprosjekt. Kjenner jeg er skeptisk til at et lavterskels søvnkurs vil påvirke søvn, men skader jo ikke å prøve. Om jeg blir valgt ut til deltagelse vil jeg få en aktivitetsmåler på ryggen og på låret for å måle aktivitetsnivå og søvnlengde ved jevne mellomrom, det er jo interessant i seg selv.