Jeg vet om en håndfull personer som stadig sier de er fattige, men desto mer de forteller desto mer tilsier mangel av kunnskap heller enn mangel av penger.

Hva er fattigdom? Absolutt fattigdom innebærer manglende tilfredsstillelse av grunnleggende basisbehov som mat, klær, husly og tilgang på grunnutdanning og primær helsetjeneste. Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til en gruppe. Etter EU normen er fattigdomsgrensa for en husholdning i Norge utbetalt vel 23 000 kroner/mnd. (60% av medianinntekten). Ser en på andre rike oljeland finnes det relativt fattige med millioninntekter. Dermed blir relativ fattigdom et dårlig begrep på fattigdom.

Statens Institutt for Forbruksforskning – SIFO – anslår at en voksen person bør klare seg på drøyt 7000 kroner i måneden for å leve på et rimelig forbruksnivå. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Boutgifter er ikke medregnet og i gjennomsnitt får mennesker med lav inntekt vel 2100 kr. pr. mnd. pr. husstand i bostøtte (desto lavere inntekt desto høyere bostøtte). Gjennomsnittlig husleie for mennesker med bostøtte er pr. dd. på 7192 kroner, noe som altså betyr 5174 kroner i gjennomsnittlig reell boutgift (ref. kommunal-rapport.no). Regnestykket blir da at en person kan leve rimelig greit for vel 12000 pr. mnd. Selvsagt vil en husholdning med 2 eller flere kreve mer. Når jeg kommer hit i regnestykket kommer gjerne protestene fra mine fattige bekjente, hvor enkelte har mye høyere boutgifter eller viser til at 7000 ikke engang holder til sigaretter og lotto.

Sammenstiller en 12000 pr. mnd. pr. person med minimumssatser til bo og livsopphold fra NAV blir fattigdomsbegrepet omdefinert. Da blir fattigdom heller mangel på riktig bruk av sine penger; ofte knyttet til manglende kunnskap, evne til planlegging eller rusproblematikk. Denne artikkelen viser at om en føler seg fattig vil en fort bruke pengene sine dårligere enn om en ikke føler samme knaphet. Så kanskje vi heller bør fokusere på hvor rike vi er heller enn hvor fattige vi er og dermed bruke pengene våre mer fornuftig? Jeg sier ikke at det ikke finnes fattige i Norge, men jeg sier at fattigdom dreier seg om så mye mer enn mangel på penger.