Kategoriarkiv: Bryllup

Reise til Praha

Blir en lang reise når en må via Oslo, men ungene hadde det gøy.

Når vi endelig kom frem var ungenes reaksjon morsom. Først jublet Noah for at det var boblebad på soverommet, og rett etter ropte han; «pappa pappa, rumpa mi er for liten til doen». Fin leilighet vi har fått oss og nå ser vi bare frem til fortsettelsen.

 

Stress

For et par dager siden oppdaget Veronica at håret hadde blitt gult etter et frisørbesøk. Det betydde et nytt besøk, før hun oppdaget at det var ujevnt farget i går (da var det full krise). Så dagen i dag har gått med til å prøve å redde hårfargen, hvor det visstnok er veldig viktig for de som har hår. Om 36 timer reiser vi til Praha, og vi har fortsatt igjen alt for mye vi bør gjøre før vi drar.

I morgen må vi få skrevet til presten om hvordan vi vil ha vielsen, vi må få samlet musikk på minnestikk (brudevals etc.) til DJen og vi må skrive en siste beskjed til toastmaster om hvordan vi ser for oss bryllupskvelden. På toppen av det hele tror jeg vi fortsatt mangler endelig svar i forhold til velkomsttale og takk-for-maten tale. Så må vi pakke for 5 og helst få ryddet litt i kaoset i huset.

Var action i Buvika i dag, med brann i buss. Når jeg kom til barnehagen sto barna og jublet for alle blålysene, hvor Noah kunne fortelle om 3 brannbiler, 2 ambulanser og 1 politibil. Heldigvis går det bra med sjåføren, som var den eneste ombord da det begynte å brenne.

I kveld var vi på bursdag til Didrik som ble 3 år. Ingen tvil hvem som er den store helten der i huset. Prøvde å spørre han hvem som var tøffest av onkel Tomas og Kapitel Sabeltann men da smilte han bare 🙂

Utdrikningslag

På Lørdag var det min tur. Vi var på mat-festival, men Veronica gav plutselig beskjed om at vi måtte spasere til Solsiden. Der ventet Ståle, Jan Idar, Espen-Andre, Andreas, Rune, Ole Martin og Marcus med glis som gjorde undertegnede en smule nervøs. Etter litt mat gikk turen til Club4 for å finne antrekk – før vi dro for å kjøre Go-cart. Etter å ha slukket tørsten ble det mer adrenalin med gigantboksing, sumofotball og ikke minst pain-ball. Det ble også tid til å slukke tørsten på produkter basert på maltet bygg og tyrkisk pepper før vi dro byen. Der var det DumDum-konsert i Borggården – en veldig bra konsert med en minnerik toalett-kø (lang historie). Etter konserten ble det en tur ut med mat og drikke før Marcus fikk kjørt oss hjemover. Ettersom jeg ikke vil baksnakke Marcus sin bilkjøring skal jeg ikke skrive noe om mat som kom i retur på vei hjemover.

Hjemme var det fullt hus og damene hadde gjort klart madrasser og levende lys ute på trampolinen. Jeg forsto ikke helt tegninga, så jeg klatret opp i senga til Stine og Veronica (og et par unger) og la meg til rette i fotenden (og vips forsvant Stine ned på sofaen). Det er alt for sjeldent en får kjenne på adrenalin og konkurranseinstinkt – og atpåtil sammen med gode venner. Er veldig fornøyd, og en stor takk både til Rune og alle de andre som ble med. Er klar over flere ofret mye, men bakrus og blåmerker vil forsvinne  – og det vil bli lønningsdag igjen.

Mulig det kommer noen bilder etterhvert.

Kjærlighet er makt og avhengighet

Lærde mener at forhold handler om makt. Makt beror helt og holdent på den andres avhengighet. Et kjærlighetsforhold handler altså om makt og avhengighet. Forestillingen om gjensidighet i relasjoner reiser spørsmål om likevekt i maktforholdet. Det interessante er alle de mekanismer vi tar i bruk i vår kamp for denne likevekten. Her er noen få eksempler hentet fra en nettside som tross alt har noen gode poeng.

Martyren; Når man spiller martyrrollen og ofrer seg, ønsker man at de andre skal være takknemlige og gi ømhet og kjærlighet. Men det får man ikke på den måten, for martyren ser hele tiden sur ut, glorien har falt ned og henger i underansiktet. Martyren legger en sur, forurettet stemning over på hele familien.

Objektsforskyvere; Sur, sier den ene og kikker opp på taket med armene i kors. Hva skulle jeg være sur for?! Det er de færreste, som bare kan si: Jeg er irritert og sint, men det er ikke deg jeg er sur på. I stedet er det ofte de nærmeste det går utover, selv om surheten skyldes noe annet.

Advarsativ eller manipulativ:  Konkurranse er typisk et viktig aspekt av mennlig adferd. For menn er konflikt et nødvendig middel i kampen om status. Mange menn føler at de blir kommandert og snakket ned til, hvis kvinnene ber om noe. Kvinner oppfatter typisk en konflikt som en trussel mot samhørighet, og forsøker å unngå konflikten. Uenigheten avklares kanskje gjennom manipulasjon eller intriger.

Javisst, jeg kjenner igjen alle disse mekanismene i vår hjemlige avhengighetsrelasjon. Jeg kan definitivt være både martyr, objektsforskyver, adversativ og manipulativ – og det kan sannelig også Veronica. Blir interessant å se hvorvidt vår maktkamp vil gi likevekt eller vippe oss helt ut av balanse.

Bryllups og taleplaner

Trenger vi egentlig kirkeprogram? Det er jo ikke snakk om å dele tekst på salmer eller noe for vår del, og da er programmet bare i veien? Trenger vi menyer? Det er jo ikke sånn at folk har noe valg, der alle har samme meny med unntak av enkelte med allergier. Da var plutselig et par tusen kroner spart, men vil noen merke det?

Bordplassering er vanskelig. Bryte med det tradisjonelle? Sette sammen ukjente for at de skal bli kjent? Mikse på tvers av alder, kjønn og slekter? Bry oss om avholdsfolk, religiøs overbevisning, sivil status og hvor glad den enkelte er i å prate? Tror vi satser på å gjøre det trygt og godt for de fleste. Benytter http://www.weddingwire.com/ til bordplan.

Jeg må skrive tale, med masse fine ord om forelskelse, kjærlighet, ekteskapet og alt det som hører til. Jeg kan ikke skryte på meg å være direkte følsom og heller ikke veldig romantisk. Forelskelse er jo ren kjemi, og kjærlighet er makt og avhengighet. Ekteskaps-statistikk tilsier at det er minst 80% sjanse for at vi vil skilles igjen (ulik utdannelsesbakgrunn, ulik skilsmisserater på foreldresiden og andre ting øker prosentsats). Eldre beskrivelser av ekteskap handler gjerne om svært unge jenter som ble «plassert» til voksne menn (gjerne pedofile tvangsekteskap). Ekteskapet som vi kjenner det i dag kom rundt år 1140. Da gikk diskusjonen høyt i de kirkelige kretser om ekteskapet ble til ved samleiet eller ved partenes samtykke. Ble kvinner voldtatt drev hun hor og helt frem til 1582 kunne voldtektsmenn slippe fra det ved å inngå ekteskap med kvinnen (som straff). Med kristendommen kom etterhvert monogamiet, en praktisk anordning for stabile familieforhold. Så kom likestilling og kvinnefrigjøring og serie-monogamiet ble vanlig. Med blant annet det ovennevnte som romantisk underlag skal jeg skrive tale – er det rart jeg sliter?  Nei, tror faktisk jeg heller snakker om det som er viktig for meg i mitt liv uten for mye bruk av de store romantiske ord og vendinger.

Vi lærer vals

Ingen av oss kan å danse, og i bryllupet må vi jo nesten ta den obligatoriske brudevalsen. Så i går kom det en mann hjem til oss for å gi oss en times lynkurs i vals. Vi oppdaget fort at vi ikke er helt harmonisert, og det er jo alltid mannens feil om dansingen er utfordrende. Så nå må vi øve oss litt på egenhånd og håpe at vi klarer å danse en slags vals på den store dagen. Det vi har prøvd å lære oss er de 6 stegene under, så her bør ingen forvente for mye 🙂

The force is with you young Skywalker, but you are not a Jedi yet…..

Dagen startet på Melhus og Lises brudesalong, hvor vi var på jakt etter dress og sjakett til Noah og meg. God service, men relativt lite utvalg og da ble det heller ingen handel. Så var det Risvollan bibliotek hvor det var familielørdag og hobbyverksted (i samarbeid med Strinda Husflidslag og Nardo og Tempe frivilligsentral). Fikk lånt oss mange Albert Åberg bøker, lest en del og ikke minst tegnet norske flagg og laget bokmerker. Dagens høydepunkt for Noah var da vi møtte et par skumlinger fra Star-Wars. Så til sist en evighet med venting på Briz, hvor utvalget var bedre av bryllupsklær. Til tross for i overkant med venting ble det handel, så nå er den biten klar.