Jeg har sagt opp i Forsvarsbygg, og har takket ja til ny jobb. Det var enkelt denne gangen, flere jobbtilbud enn leverte søknader. Håper riktig valg ble tatt, og det blir retur til NTNU fra mars 2022. Har takket ja til en jobb på nivå 2, mellom barken (nivå 1) og veden (nivå 3). Det blir helt sikkert nye muligheter og utfordringer.
Det jeg har likt best i Forsvarsbygg er en definert rolle, har fått lov å ta fagansvaret. Fagledelse har passet meg bra, også der faget har handlet om mennesker. Forsvarsbygg har blitt bedre på økonomistyring, og ressurser brukes stadig mer fornuftig (er det positive retninger er jeg stort sett fornøyd). Det kollegiale har vært minst like viktig som det faglige, kanskje spesielt når en er avhengig av andre for å legge puslespillet. Det jeg vil savne mest er nettopp smalltalket på Persaunet, ironisk opp mot hva jeg kanskje har kritisert mest hos tidligere arbeidsgivere.
På NTNU opplevde jeg at mange var så hyggelige at en mistet alle former for krav, struktur og ledelse. Ble brukt mye mer tid på å snakke om utfordringer enn på å faktisk prøve å løse dem (leveranser). Det er kanskje et vanlig symptom på uklare roller, ansvar og myndighet, en forutsetning for fungerende matriser. Mulig det var effekter som var større i kjølvannet av fusjonsprosesser, så spent på om noe har endret seg de siste 5 år. Tror jeg har blitt bedre å trekke på skuldrene og velge mine fokus med omhu, og da kan NTNU bli en bra arbeidsgiver.
NTNU er en gigantisk organisasjon med mye personell med spesielle behov. Støtteressurser og system skal bare fungere, og økonomi er sjeldent et hovedfokus. Regner med å bli et filter og en oversetter av informasjon mellom nivå, og må prøve å bli et hyggelig gnagsår. Kunsten i starten er vel å starte smalt og heller utvide horisonten over tid. Hva som er suksessfaktorer for å trives er jeg usikker på, men det kollegiale må i det minste fungere godt for å ha det bra.
Må bare ta vare på denne;
