En av fordelene med å jobbe i prosjekt er at en blir kjent med nye mennesker. En av dem jeg nå jobber sammen med er Per Hovde, og han er ekspert på vin. Så i dag møttes prosjektgruppen for å lage og spise mat, og ikke minst smake og lære mer om vin.

Første smaking var mellom Prosecco Brut (126,90) og Blanc de Blancs Brut (266,80), altså to ulike druer, fremstilt på to ulike måter og fra ulikt område. Vi fikk lære om forskjeller, hvordan lukte å smake. Det var en egen diskusjon om glass, hvor samme vin skal smake og oppføre seg helt forskjellig i ulike glass.

Neste runde var mellom Grand Fiet de la Cormeraia Muscadet ‘sevre et Maine sur lie 2011 og en Te Hua Valley Sauvignon Blanc 2009. Sistnevnte var veldig god, og prisen var også tiltalende (124,90). Vi fikk prøve Vin Jaune 1996, en kostbar vin med en ganske spesiell smak. Hvitvinene ble smakt sammen med en utsøkt kantarellsuppe basert på kraft fra reinsdyr. Interessant hvordan enkelte viner skifter karakter sammen med mat, noe som spesielt gjaldt kveldens dyreste hvitvin.

Det var gravd dypt i vinkjelleren etter rødvin og funnet noen mer eksklusive. Det føltes nesten som å kaste perler etter svin, der min lukt og smaksans ikke helt satte pris på prisforskjellene;

• Marsannay Au Champ Salomon 2007 (259,90,-)
• Viña Arana Reserva 2005 (176,-)
• Barolo Percristina 1997 (Dyr!)
• Barca Velha 1985 (Dyr!)

Baroloen var veldig tør, og helt ordinær uten mat – men sammen med Boeuf bourguignon var den veldig god. De andre var for min del helt greie, der den siste flasken alene koster 2-3 tusen og langt fra verdt det i følge min enkle gane. Etter rødvinen var det tid for dadler i bacon, dessert og dessertvin noe jeg dessverre gikk glipp av. Ulempen med å bo på bygda er jo at det går alt for få busser på nattestid, og at taxi er den reneste galskap. En fin kveld, med ny lærdom om både vin, kolleger og ikke minst om Lisas ferske svettelukt.