Ny formiddag på St.Olavs for min del, nok en rekke blodprøver og spørreskjemaer. Siste økt i forskningprosjektet, så nå er jeg spent på å få resultatene av det hele.
I dag skal vi ha møte med Buvik Skole angående mobbing. Vi har jo fått en del indikasjoner fra Noah, foreldre og sett en del ting selv som ikke er bra. Noah har hatt vondt i magen mer eller mindre siden skolstart, noe som også kan være psykiske reaksjoner til skolemiljøet. Vi var jo til legen på tirsdag, hvor vi tok prøver for laktose og cøliaki og vi er henvist til barnelege for ytterlige kontroller. Det vil si at vi ikke vet hva som er reaksjoner på skolen og hva som kan ha andre årsaker. Noah forteller lite, men han har ikke lyst på skole/SFO og det hender det kommer glimt av en hverdag med frykt for de som sier og gjør dumme ting.
Andreklassen er 57 elever og førsteklasse 47, fordelt på A og B klasser. Selv om klassene er delt sitter de på samme klasserom. Tror det går greit i timene for Noah, men i friminuttene er ikke like morsomme. Det noen små grupper med unger både i første og andreklassen som er hva jeg vil kalle bøller. De går mye sammen og gjør ulikt sprell for å tøffe seg for hverandre. Det kan være slåing med pinner/kjepper, ordbruk, ødelegge andres tegninger eller perlebrett, innestenging og skremming. Inntrykk skaper uttrykk og barn tar naturlig nok ut sine reaksjoner der det ikke er farlig. Så en av dem som er ekkel med Noah er en i andreklassen som helt sikkert blir mobbbet selv. Mobbing skaper mobbere, og når vi hører mobbing har vært et stort problem i andreklassen ønsker vi å vite mer om hvilke tiltak skolen har i forhold til dette. Andre foreldre for førsteklassinger har varslet skolen om mobbing, så dette gjelder flere enn bare Noah. Desto flere vi er som tar opp saken, desto større sjanse er det kanskje at det iverksettes tiltak?
På SFO er det veldig mange barn fordelt på et stort område. De voksne sitter stort sett konsentrert foran inngangen, og har null kontroll på hva som skjer. Dette har både vi og andre tatt opp, hvor det er litt skremmende at de voksne ikke aner hvor barna er eller hva de holder på med.
Dersom vi IKKE opplever å bli hørt og skolen prøver å bagatellisere kommer vi til å levere ett paragraf 9a skjema for å sikre videre oppfølging. Så er spent på møtet og fyldig referat kommer nok fremover.
