Jeg vil påstå at NTNU har manglet viktig ledelse de siste årene, der det har vært mye fokus på fusjon, prosess og løse ord. En kan spørre seg når ledelse trengs mest, når ting går bra eller når det er mer krevende tider. Interessant å se hvordan ulike mennesker tilpasser seg oppstått usikkerhet forskjellig. En del distanserer seg og tenker at alt løser seg til slutt, mens andre går inn i et aktivt søk etter muligheter.
I høst begynte det å spisse seg til for min del og jeg leverte fire jobbsøknader ut i det store arbeidsmarkedet. Jeg kom til intervju på tre, og fikk et konkret jobbtilbud jeg valgte å takke nei til. Trakk meg fra en prosess og utelukket nok meg selv fra den tredje. Av og til er det interessant å få en markedsvurdering av seg selv, men gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden.