38 grader i skyggen og mye bading på hotellet. På ettermiddagen var de andre hos frisøren mens jeg tok en tur til Alanyum med Dolmus (lokalbuss). Hoppet på feil buss på returen og fikk en fin tur opp i Taurusfjellene. Ble tid til en shoppingtur i gatebodene i Alanya, og dette er mine 5 råd:

1. Aldri betal mer enn 5-10 lirasi (2-4€) for en T-shirt, selv selgerne starter på 30-40 lirasi og påstår det er veldig høy kvalitet.
2. Gensere og skjorter koster 15-20 lirasi. Her begynner selgerne ofte på 50-100 lirasi, litt avhengig av hvor ivrig kjøperen er og hvor utrolig god kvalitet de vil lyve på seg. Kvalitetsvarer selges ikke i gateboder (selv om en får bedre bomull her enn i kinavarene hjemme).  
3. Bukser koster ca. 40 lirasi på ordinære butikker. Jeg ville ikke ha betalt noe mer for de med høyest kvalitet i gatebutikkene, selv om de kan ha pålydende 200 lirasi. En får gode bukser også ned i 15-20 lirasi.
4. IKKE kjøp billige truser om du ikke har veldig liten rompe. Finnes mange som selger 10 truser for 1-2 lirasi (evt 1€) pr. stk., men disse er ikke brukbare (jeg har gjort den tabben både sist og på denne turen).
5. For å raskt komme ned i pris lat som du er russer, da begynner prisen på omtrent det halve i forhold til om du sier du er norsk.
6. Klokker og solbriller er fake, noe som sjeldent betyr god kvalitet. Ingen bør betale over 10 lirasi for slike klokker og solbriller, uansett om selgerne påstår det er «almost real» og «very high quality». Prisene her varierer noe voldsomt for nøyaktig samme produkt, hvor noen har utsalgspris nede i 5 lirasi for det samme andre vil selge for 50.

Ja, det hender jeg betaler litt mer enn det overnevnte om jeg har det travelt, selgeren er god eller jeg møter noen jeg har sympati for. Shoppingen i dag gikk ganske grei. Kjøpte 2-3 T-shirts, 11 skjorter (ulike typer), 4 dongribukser, et belte, en badeskjorts og en vanlig skjorts. Totalt ca. 400 lirasi, dvs. ca. 1300 kroner med dagens kurs. Prutingen tok mye lengre tid enn prøving av klær, og den kan være en påkjenning….

På kvelden vant vi en 0,02karat diamant av noen veldig ivrige diamantselgere. Veldig i tvil om vi skal orke å booke time der for å få diamanten, hvor det nok fort vil komme masse press om merkjøp. Diamanten er vel verdt omtrent hundre kroner, men min tid er også verdt en god del…..

Nye erfaringer og en håpløs natt i en stol. Prøvde å spørre legen om jeg skulle sove i stolen, og han svarte; «up to you». 16 myggstikk, ingen aircondition og uendelig mange timer senere kom frokosten, som ble servert 05.45. Den besto av 8 oliven, en halv tomat og noe som lignet på en ost. Så kom legen, og diagnosen er Transient synovits eller forbigående synovitt (irritabel hofte) på norsk. Det rammer 2-3% av barn i alderen 3-10 år, og er noe en vokser av seg. Så ventet vi bare på å bli skrevet ut, men da begynte timene å gå. Prøvde å spørre hva vi ventet på og fikk som svar; «insurance problem». Heldigvis var alt i orden, og vi kom oss tilbake til hotellet til lunch. På kvelden stakk vi til byen, og bilder derfra kommer om jeg får bilder fra Stine eller Veronica.

Foten til Ariana ble ikke bedre over natta, så da måtte vi ringe Ving sin servicetelefon. De skaffet lege, som etter en konsultasjon sendte oss til sykehuset. Først kom vi til en barneavdeling, som ville veie Ariana. Jeg prøvde å forklare at hun ikke kunne stå på foten, sånn at veiing ble vanskelig, men de forsto ikke hva jeg mente. Så da veiet jeg oss begge , la fra meg Ariana og veiet meg selv. Så skrev jeg ned regnestykket og fant vekten til Ariana. Sykepleierne bukket og takket noe voldsomt…..

Etter noen ulike leger kom vi til en ortoped, som gav to mulige diagnoser. Enten var det hoften som hadde fått seg en smell, i verste fall vridd eller ute av posisjon, eller så var det snakk om en infeksjon. Så da ble det blodprøver og røntgen, hvor jeg helt glemte å ta bilder av det heller forhistoriske røntgenapparatet. En så ingenting alvorlig på prøvene, men for å være sikkert ble det besluttet innleggelse med intravenøs behandling. Så da ble vi liggende på sykehuset hele dagen, fryktelig kjedelig og med noe dårlig sykehusmat (spent på hvordan magen reagerer på den). Nå er det sovetid på sykehuset, og selv om hun fortsatt ikke kan stå på foten påstår hun den er langt bedre.

I dag ble det masse bading, og det ble vanskelig å få de opp av bassenget. Jeg la merke til at Noah var kald og ba han komme opp av bassenget. Han svarte kajpt; «Men Pappa, det er ikke jeg som er kald, det er kroppen min». 🙂

Veronica og Stine tok Hamam m/spa og ansiktsmasker. Jeg for min del spaserte ned til en herrefrisør, en av de tingene jeg liker med Tyrkia. Da ble det barbering av hodet, stussing av skjegg og ikke minst fjerning av annet uønsket hår. Da tenner de på en bit bomull og brenner bort hår både på kinn, i pannen og rundt ørene (med ganske fancy teknikk). En egen person jobber med å massere armer, skuldre og hodet – og en får god te, kremer og parfyme i så store mengder en ønsker. Vi gikk oss en liten tur utpå ettermiddagen, og Ariana begynte å klage over vondt i foten. Det forverret seg utover kvelden, og nå er vi spent på morgendagen.

Litt forsinkelser, så vi var ikke på hotellet før nærmere fem på morgenkvisten. Så i dag mistet vi frokosten, og våknet til en skuffende lunch. Vi har jo hørt mye bra om Sunpark Garden, men førsteinntrykket var noe labert. Ikke spesielt rent, alt koster overdrevet mye (eks. en pakke pringles koster 42 norske kroner). Skal en hoppe på trampoline er det ekstra, og skal en ha to glass vann må en betale ekstra (et glass er inkludert i «all inclusive» pr. måltid). En har ikke lov å bruke egne håndklær til solsengene, og leie for en dag koster like mye som å kjøpe et nytt. Hotellet er lite, midt i Alanya, men fortsatt litt for langt fra sentrum til å være gangavstand. Middagen var bra, ungene trives og underholdningen på kvelden falt i smak. Sist var vi på Paascha Bay (Star Tour) og det hotellet er nok en del bedre, men også lengre fra byen. Så når vi går lei basseng, sol og hotellmat er det nok mange flere muligheter her vi bor nå. Været er topp på kveldstid, men midt på dagen er det i overkant (med over tredve varme i skyggen).