I går kveld tok Ariana og jeg bussen til byen. Jeg hadde planlagt å sove litt, sånn at jeg kunne dra på jobb i dag tidlig. Det jeg ikke ante var at søvn EEG går ut på å holde seg våken mest mulig, sånn at en lettere kan fremprovosere reaksjoner. Vi sov noen timer mellom 23 og 03, men deretter var utfordringen finne på noe frem til målingene 08.00. Etter målingene skulle vi vente på resultatene, noe som skulle ta en times tid. Så da ble det mer venting, før vi dro hjem uten resultat i 13 tiden. Da hadde de ikke sett på målingene, men vi skulle blir ringt opp. Nå er det barne-tv tid, og vi har fortsatt ikke hørt noe fra legen.

Det som igjen slår meg er den åpenbare mangel på struktur, system og ansvarsmatriser på St.Olav. Ingen vet hva andre gjør, og alle forutsetter at ansvaret tilhører noen andre. Alle er så travle med å virke travle, sånn at mange ikke rekker å gjøre noe som helst fornuftig. Pauserommene er fulle, og det er en jevn bakgrunnsstøy med skravling. Når en først får tak i noen blir en sendt videre i det uendelige – og en må av og til være litt streng for å få svar i det hele tatt. Jeg er overbevist om at både pasienter og ansatte hadde fått det mye bedre om en hadde lagt ned litt arbeid i å strukturere oppgaver, roller og ansvarsforhold.