Stikkordarkiv: St.Olav

Blodprøver og fettprosenter

Møtte opp fastende på St.olav, først bod pod undersøkelse (fettprosenter etc.) før blodprøvetaking. Så et spørreskjema om sult, humør og velvære. Deretter fikk jeg et glass sjokoladevannshake, med et påfølgende spørreskjema. Følelsen var at jeg drakk et glass vann, så liten forskjell på de to første undersøkelsene for min del. Jeg har lyst på mat, og om noen minutter er det ny undersøkelse. (klokka er nå 8.30).

5 nye runder med blodprøver, 4 glass tappes hver gang og nye spørreskjema. Magen varsler om at jeg er sulten, så den shaken hadde liten innvirkning på sultfølelsen. Føler meg trøttere og sløvere, så er spent på hva som er psykisk og hva som handler om insulinnivå i kroppen.

St.Olav effektive?

Time på sykehuset 07.30, ved ankomst får vi høre at vi har time 9. Ingen vet hvorfor vi er kalt inn halv åtte. Klokka ni ble det ikke, for det er jo alltid forsinkelser på St.Olav. Utpå formiddagen ble det satt på bedøvende plaster, men når sprøyte skulle settes fant ikke sykepleierne blodårer (etter x-antall stikk og skriking). Nærmere lunchtid fikk Ariana lystgass før narkose og gjennomføring av MR. Etter oppvåkning holdt vi jo på å sulte ihjel (Ariana møtte fastende). Sykepleieren var rask med å konstatere at det kun var mat på avdelingen til Ariana. Jeg ble litt overrasket, men fikk forklart at jeg måtte til kantina å kjøpe mat. Med lang vei og kø måtte en sykepleier sitte å overvåke Ariana mens jeg var borte. Jeg klarte jo ikke å dy meg, og spurte om det virkelig var sånn at en brødskive kostet sykehuset mer en sykepleierens tid. Sykepleieren var ærlig om at avdelingens pengebruk var viktigere å ha kontroll på enn ansatte og lønn (som gikk av et helt annet budsjett). Et lite tankekors, der dette fort utgjør et halvt årsverk for en liten avdeling (ved flere like historier). Jeg tror at effektivitetspotensialet til St.olav er stort! (selvsagt burde jeg ha forstått at vi kom til å bruke 8 timer på en times MR, så neste gang har jeg nok med nistepakke).

St.olavs hospital

I går kveld tok Ariana og jeg bussen til byen. Jeg hadde planlagt å sove litt, sånn at jeg kunne dra på jobb i dag tidlig. Det jeg ikke ante var at søvn EEG går ut på å holde seg våken mest mulig, sånn at en lettere kan fremprovosere reaksjoner. Vi sov noen timer mellom 23 og 03, men deretter var utfordringen finne på noe frem til målingene 08.00. Etter målingene skulle vi vente på resultatene, noe som skulle ta en times tid. Så da ble det mer venting, før vi dro hjem uten resultat i 13 tiden. Da hadde de ikke sett på målingene, men vi skulle blir ringt opp. Nå er det barne-tv tid, og vi har fortsatt ikke hørt noe fra legen.

Det som igjen slår meg er den åpenbare mangel på struktur, system og ansvarsmatriser på St.Olav. Ingen vet hva andre gjør, og alle forutsetter at ansvaret tilhører noen andre. Alle er så travle med å virke travle, sånn at mange ikke rekker å gjøre noe som helst fornuftig. Pauserommene er fulle, og det er en jevn bakgrunnsstøy med skravling. Når en først får tak i noen blir en sendt videre i det uendelige – og en må av og til være litt streng for å få svar i det hele tatt. Jeg er overbevist om at både pasienter og ansatte hadde fått det mye bedre om en hadde lagt ned litt arbeid i å strukturere oppgaver, roller og ansvarsforhold.