Jeg liker å være i oppsigelsestid. Trenger ikke å ha høye skuldre og kan være svært frittalende/ærlig (nesten autistisk iflg. Gry).

I dag tidlig ble jeg oppringt av toppsjef hos dagens arbeidsgiver. Han hadde fått med seg oppsigelse. Det er et tankekors at en aldri får så mye positive tilbakemeldinger som når en har sagt opp. Overnevnte direktør pekte på alt det vi kunne ha fått til sammen, og det var herlig å kunne nikke, smile og være særdeles enig i alt han sa (uten å samtidig måtte tenke på arbeid eller konsekvenser forslagene vil innebære). Jeg er ikke arbeidssky, men der ledere liker å tenke fordeler må sånne som meg også tenke på ulemper (da gitt at en ikke er i oppsigelsestid).

Har begynt å planlegge pensjonisttilværelsen. Har tatt ut beløp fra alle ulike pensjonsordninger og satt sammen økonomiske forhold. Ser det blir magre økonomiske tider om jeg går av ved 60, og rimelig bra om jeg holder til 70 år. Årene mellom 60 og 70 blir fort harde,  handler kanskje om å klamre seg fast og surfe inn til god pensjon. Vil tro det er enkelt å utvikle seg eller bytte jobb i kanskje 5-8 år til, men så synker markedsverdien min. Jeg er kanskje ikke mer enn midt i arbeidskarrieren, men hvorvidt de beste årene ligger foran eller bak gjenstår å se.