Stikkordarkiv: ARK

NRK-lisens

Jeg betaler ikke Nrk-lisens. Hvorvidt jeg har tv lar jeg stå åpent, hvor dette handler om prinsipp heller enn om mine lovbrudd.

Kommersielle kanaler har som formål å tjene penger. For å tjene penger er en avhengig av statlige tilskudd og/eller tilskudd fra andre kilder (reklame, brukerbetaling etc.). Så et vanlig motargument for lisensen er at NRK ikke trenger å være konkurransedyktige, og dermed også kan ha et tilbud til minoritetsgrupper eller å ha ulønnsomme produksjoner og tv-tilbud (for eksempel Melodi Grand Prix eller fotball VM). Noen vil beholde lisensen ettersom den finansierer mange radiokanaler, da også lokale som aldri vil overleve i et konkurransemarked. En kan ha journalister spredt i Norge og verden, og med det kunne lage mer egne nyheter enn å måtte kjøpe fra andre og større aktører.

Nord-Korea, Kina, Iran og flere andre land har statskanaler. NRK ble jo lenge kalt ARK, arbeiderpartiets rikskringkasting, blant annet pga. journalister som Per Øyvind Heradstveit som jobbet med valgsendinger i NRK men fikk honorar fra AP for å hjelpe dem å vinne valget. Før Bernander var riktig partitilhørighet nødvendig for å lede statskanalen. Fortsatt bruker NRK sine beste sendetider til å profilere sentrale politikere fra AP. NRK er avhengig av politisk støtte for å få sine inntekter. Flere partier har meldt at de ønsker å gjøre noe med NRK-lisensen, og selvsagt er disse partiene en trussel for NRK og NRK-ansatte. Det sier seg selv at en da sliter med å være upartisk.

Mitt hovedargument for å være i mot NRK-lisensen er ikke at NRK hjernevasker mange til å stemme AP, men at lisensen er konkurransevridende. Jeg er generelt i mot konkurransevridning, det vil si å gi enkelte aktører i et åpent marked særfordeler. Det er i dag krav til innholdet på kanalene, for å motta konsesjon og statsstøtte. Utfordringen er utenlandske aktører, hvor disse må tenke profitt, og kan glemme minoriteter til fordel for den store masse. Flere av de store aktørene sender samme innhold i mange land, og kan dra stordriftsfordeler i anbudsprosesser. Det ironiske er at også disse trenger konsesjon og også disse mottar statsstøtte. Samtidig er det ikke lov å stille krav til utenlanske aktører på samme måte som de som er etablerte i Norge.

Ja, jeg mener at norske aktører må få statsstøtte, da direkte fra felleskassa (staten) og under like og faste forutsetninger. Da kan en sette krav til reklamepauser og krav til innhold. Utenlandske aktører som ikke vil levere et tilbud ut fra et satt regelsett vil heller ikke få statstøtte. Så lenge en ikke knytter statsstøtte til konsesjon så vil heller ikke EØS ha like mye de skulle ha sagt om saken.

Siste argument er at TV-lisensen i dagens Norge er noe frivillig, der en lisens-selger ikke akkurat er en politimann med rannsakelsesordre som du trenger å slippe inn eller fortelle at du har tv. Har hatt noen morsomme lisensmenn på besøk, men det får jeg skrive om en annen gang 🙂

FrP og media

Jeg må innrømme at jeg trekker på smilebåndet av hvordan media behandler FrP. Den norske pressen i dag domineres jo av A-pressen (og NRK), så slikt sett er det jo ikke noe rart at den også fremstår venstrevridd.

Norsk Arbeiderpresse var opprinnelig et selskap for å finansiere driften av arbeideravisene i Norge, i hovedsak eid av LO og Arbeiderpartiet. (Relasjonen mellom LO og Arbeiderpartiet kan være en trussel for demokratiet, men det skal det skrives mer om en annen gang). I 1990 ble selskapet  omdannet til et konsernselskap med LO og Arbeiderpartiet som største eiere. A-pressen eier helt eller delvis 50 lokal– og regionaviser samt tilhørende nettaviser og trykkeri, lokalfjernsyn og lokalradio, deriblant en aksjepost på 50 % i TV 2. NRK ble jo lenge kalt ARK, arbeiderpartiets rikskringkasting, blant annet pga. journalister som Per Øyvind Heradstveit som jobbet med valgsendinger i NRK men fikk honorar fra AP for å hjelpe dem å vinne valget.

Denne uka så leser vi først at Carl I. Hagen uttalte til VG at han ikke skjønner hvorfor over hundre politifolk skal jobbe med terrorsaken i flere måneder, og pekte på at ressursene kunne prioriteres anderledes. Han mener skyldspørsmålet er avgjort og at det er straffeutmåling som gjenstår. Dette skapte mange overskifter om hvor utrolig ufølsom og lite gjennomtenkt Hagens utspill var. Noen dager etterpå gir politiet beskjed om at de må nedprioritere grov vold, voldtekt og ran pga. at ressursene brukes på «22/7-prosjektet». Det var vel strengt tatt det Hagen advarte om, og Hagen hadde da et poeng (noe media selvsagt ikke nevner med et ord). Jeg har faktisk respekt for Carl Ivar Hagen, der han ihvertfall tør å uttale det han mener.

I tiden etter terroraksjonen tok mange politikere selvkritikk på valg av ord og uttrykk. Det interessante var at overskriftene var vinklet negativt når det var en FrP politiker som tok selvkritikk og positivt når det var en politiker fra et annet parti som gjorde det samme.  Poenget er at når jeg leser noe i media som er sagt eller gjort av en FrP politiker trekker jeg fra en del, ettersom jeg antar at journalisten setter det veldig på spissen i negativ retning. Når det er en AP-politiker som nevnes gjør jeg det motsatte, hvor jeg regner med at saken er dysset ned så mye som overhodet mulig. Jeg tror at media gjør FrP en kjempetjeneste med sin tilnærmede «hekseprosess», spesielt så lenge det er så tydelig.

Typisk bildevalg av Dagbladet.