Stikkordarkiv: ariana

Innskriving på skole

I dag ble Ariana skrevet inn på Buvik skole, stolt som en hane og veldig skoleklar. Fadder Stine gjorde en glimrende jobb.

11391170_10152805969400952_2862014002836505216_nI kveld var det sommeravslutning for 2 klasse på Grønneset, med grilling i regnet. Masse aktivitet både for andreklassingene og alle andre barn som var med.

Det at foreldre lot barna sine bade synes jeg var litt i overkant.

Maling av gulv

I dag tok jeg altså en Vo2max test. Så nå vet jeg at min maxpuls er rett over 180 og at jeg har vel 50 i Vo2max (dvs. rimelig gjennomsnittlig for menn 30-40 år). Husker ikke eksakte resultat, men får full utskrift og rapport når studiet er ferdig.

Rehabiliteringen går sin gang. Gulvet på rommet til Ariana er snart ferdig. Ovnen på stua er smurt inn med ovnsverte, stuebord, hyller, skap og skuffer er også malt. Nå står snart spisebordet for tur, hvor det visstnok skal slites ned. 14-15 prosjekt samtidig og et kaos uten like i hele huset.

rom

Lege, samvær og mat

I dag var Ariana til legen, som bekreftet diagnosen fra Tyrkia – men avdramatiserte det hele. Det er ikke sikkert hun får det igjen i det hele tatt, og om hun får det igjen blir det nok en mildere form. Det var også samværsdag, men samværet ble avlyst på grunn av manglende oppmøte.

På jobb var det først sommerlunch på Rica Nidelven før sommertapas utover ettermiddagen. Vi har ikke mange frynsegoder, men akkurat før sommer og juleferie er det veldig mye god mat. I juli er de fleste på ferie, og da er det en fin tid til å ta opp alt som har blitt utsatt og nedprioritert det siste halvåret.

St.Olav effektive?

Time på sykehuset 07.30, ved ankomst får vi høre at vi har time 9. Ingen vet hvorfor vi er kalt inn halv åtte. Klokka ni ble det ikke, for det er jo alltid forsinkelser på St.Olav. Utpå formiddagen ble det satt på bedøvende plaster, men når sprøyte skulle settes fant ikke sykepleierne blodårer (etter x-antall stikk og skriking). Nærmere lunchtid fikk Ariana lystgass før narkose og gjennomføring av MR. Etter oppvåkning holdt vi jo på å sulte ihjel (Ariana møtte fastende). Sykepleieren var rask med å konstatere at det kun var mat på avdelingen til Ariana. Jeg ble litt overrasket, men fikk forklart at jeg måtte til kantina å kjøpe mat. Med lang vei og kø måtte en sykepleier sitte å overvåke Ariana mens jeg var borte. Jeg klarte jo ikke å dy meg, og spurte om det virkelig var sånn at en brødskive kostet sykehuset mer en sykepleierens tid. Sykepleieren var ærlig om at avdelingens pengebruk var viktigere å ha kontroll på enn ansatte og lønn (som gikk av et helt annet budsjett). Et lite tankekors, der dette fort utgjør et halvt årsverk for en liten avdeling (ved flere like historier). Jeg tror at effektivitetspotensialet til St.olav er stort! (selvsagt burde jeg ha forstått at vi kom til å bruke 8 timer på en times MR, så neste gang har jeg nok med nistepakke).