Stikkordarkiv: arbeiderpartiet

Rødgrønt = økonomisk vanstyre?

Mitt hovedargument for at de rødgrønne i Trondheim ikke fortjener ny tillit er deres dårlige økonomistyring, eller økonomisk vanstyre som jeg kaller det.

Kostnadene til Trondheim kommune var i 2010 på ca. 11,2 mrd. kroner, ca. 1,3 mrd. til investeringer og det øvrige til løpende drift. Ved utgangen av 2010 hadde Trondheim kommune 11,7 mrd. i gjeld. Det vil si at de rødgrønne over tid ikke har klart å tilpasse utgiftene til inntektene. Nå skal alle parti (de rødgrønne inkludert) gjennomføre en rekke nye kostbare tiltak, uten at de sier et ord om hvor vi skal få pengene fra.

Her i Trondheim snakker AP stadig om hvor fint det bare hadde vært om høyresiden ikke solgte kraftaksjer i 2002. Dette til tross for at gjennomsnittlig avkastning etter opprettelsen av fondet er høyere enn den var før salget av aksjer.

I 2001 ble det vedtatt at aksjene i Trondheim Energiverk skulle selges, og Trondheim Kommunale Kraftfond (TKK) ble opprettet i desember 2001 med en kapital på 5,16 milliarder kroner. I årene 2002-2008 har TKK totalt gitt et utbytte til Trondheim kommune på over 2,3 milliarder kroner. Hvert eneste år i denne perioden har Trondheims ordfører kunnet bruke i snitt ca 328 millioner kroner herfra. Snittet for årene før salget av aksjene lå på ca 250-275 millioner kroner. Først i 2009 begynte sutringen fra Rita og de rødgrønne, ettersom overskuddet fra kraftfondet uteble. Da begynte en plutselig å snakke om at aksjene aldri skulle vært solgt, noe en ikke nevnte med et ord i den perioden AP kunne øse ut penger som følge av TKK. I 2010 leverte TKK et overskudd på 322,6 milloner kroner. Trondheim kommune har altså tjent store penger i alle år unntatt ett etter salget og opprettelsen av TKK. Samtidig går pengene fra gamle Trondheim Energiverk via Statskraft og inn i statskassa (den store felleskassa) – til drift av landet Norge.

Ja, kraftmarkedet har i perioden utviklet seg bedre enn det øvrige markedet (som TKK har investert i). Hadde vi visst vinnertallene i lotto før vi tippet hadde det ikke vært vanskelig å tjene penger. Aksjer blir kjøpt og solgt til de gjeldende markedspriser, hvor det blir tåpelig å være etterpåklok når markedene endrer seg anderledes enn de gjeldende forventninger.

Konklusjonen er at jeg tror det er på tide at vi overlater drift av felleskassa til Trondheims innbyggere til noen andre. Da helst noen som er bedre til å planlegge over tid, og som forstår at utgifter må betales med en inntektsside. Noen som forstår at det å stadig låne penger til å dekke utgiftene før eller senere vil straffe seg.

Høyre ønsker effektivisering (konkurranseutsettelse) og å satse på næringslivet (som skaper verdier), og fremstår på meg som et bedre alternativ enn et fortsatt rødgrønt styresett. Samtidig må det nok en del upopulære tiltak til for å få Trondheimsskuta på rett kjøl igjen, uansett hvilke parti vi overlater ansvaret til.

LO, tur og utur

I dag tidlig kom det en nyhetsartikler om hvordan AP får millioner fra LO til å dele ut roser og drive valgkamp. LO gav i 2009 17,4 millioner kroner til Arbeiderpartiet, mens LOs medlemmer fikk 3,1 milliarder kroner i inntektsfradrag fra den rødgrønne regjeringen. Det pussige er at akkurat dette skattefradraget tydeligvis ikke rammer sykehjem, skoler og andre velferdsordninger (i motsetning til hva de rødgrønne sier om alle andre skattefradrag).

Hvert år sender LO ut en rekke spørsmål til partiene før de går ut og anbefaler sine 870 000 medlemmer og stemme Arbeiderpartiet (uavhengig av svarene). Under halvparten av medlemmene stemmer faktisk AP, men likevel går deler av kontigenten til Arbeiderpartiet. Tradisjonelt sett er det LO-lederen som leder valgkomiteen i Arbeiderpartiet, noe som i seg selv burde vært ulovlig. Det som er mest skremmende er at det eksisterer en rekke avtaler mellom AP og LO. Det vil si at partiet er bundet på hender og føtter, uavhengig hva medlemmene faktisk mener, noe som må være et problem for det demokratiske samfunnet vi alle ønsker. Andreas Føllesdal er professor i politisk filosofi ved Universitetet i Oslo, og han tar for seg 3 demokratiske problem med linken mellom Arbeiderpartiet og LO. Er det ikke litt ironisk at AP folk sier de ønsker demokrati samtidig som de ønsker å opprettholde slike gamle udemokratiske ordninger? Jeg blir rett og slett oppgitt, og fatter ikke at journalister ikke graver mer i problematikken, eller vent, norsk media er jo venstrevridd. Den nyhetsartikkelen som kom i dag tidlig var gjemt til lunch, og nå må en grave litt om en skal finne tak i den (hadde det vært FrP som hadde hatt en slik ordning ville det vært forsidestoff i ukesvis).

For en uke siden var vi oppe ved Fjæremsfossen hvor det var masse kantarell. I dag tok jeg turen, og tror du ikke at noen andre hadde ribbet nesten hele området. Sist vi var der oppe var elva flomstor, mens nå var den omtrent tom. Brukte et par timer ved elva, som faktisk er noe av det villere trøndelag har å by på. Masse store jettegryter, der den ene så ut til å være bunnløs. Flott turterreng, hvor stien ved siden av elva er barnevognvennlig. Det ble ikke mye kantarell, men nok til en kveldsomelett. Onsdager for min del er jo ellers forbeholdt fotballtrening med Ranheim (sammen med gutten jeg er støttekontakt for).

Arbeiderpartiet i sterk fremgang

I dag ble det offentliggjort at Arbeiderpartiet økte sin oppslutning med 10% etter terroraksjonen. Det er selvsagt fint for Arbeiderpartiet med oppmuntringer i en vanskelig tid, men for demokratiet er det direkte deprimerende. Dette viser vel hvor lite politikken og meningene til partiene har å si for deres faktiske oppslutning.

Jeg har ofte vist til undersøkelser som sier at religiøst og politisk standpunkt svært ofte er arvelig. Foreldre har stor innflytelse og er ofte forbilder for sine barn. Det som er enda mer skremmende er at enkelte undersøkelser viser at 8 av 10 ikke kjenner et eneste standpunkt til partiet de stemmer på. Heldigvis er forskjellene på de norske partiene relativt små og heldigvis har vi funnet nok olje til å finansiere økonomisk vanstyre og elendig styresett.