Kategoriarkiv: Politikk

Penger, Politikk

Fattigdom

Legg igjen en kommentar

Jeg vet om en håndfull personer som stadig sier de er fattige, men desto mer de forteller desto mer tilsier mangel av kunnskap heller enn mangel av penger.

Hva er fattigdom? Absolutt fattigdom innebærer manglende tilfredsstillelse av grunnleggende basisbehov som mat, klær, husly og tilgang på grunnutdanning og primær helsetjeneste. Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til en gruppe. Etter EU normen er fattigdomsgrensa for en husholdning i Norge utbetalt vel 23 000 kroner/mnd. (60% av medianinntekten). Ser en på andre rike oljeland finnes det relativt fattige med millioninntekter. Dermed blir relativ fattigdom et dårlig begrep på fattigdom.

Statens Institutt for Forbruksforskning – SIFO – anslår at en voksen person bør klare seg på drøyt 7000 kroner i måneden for å leve på et rimelig forbruksnivå. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Boutgifter er ikke medregnet og i gjennomsnitt får mennesker med lav inntekt vel 2100 kr. pr. mnd. pr. husstand i bostøtte (desto lavere inntekt desto høyere bostøtte). Gjennomsnittlig husleie for mennesker med bostøtte er pr. dd. på 7192 kroner, noe som altså betyr 5174 kroner i gjennomsnittlig reell boutgift (ref. kommunal-rapport.no). Regnestykket blir da at en person kan leve rimelig greit for vel 12000 pr. mnd. Selvsagt vil en husholdning med 2 eller flere kreve mer. Når jeg kommer hit i regnestykket kommer gjerne protestene fra mine fattige bekjente, hvor enkelte har mye høyere boutgifter eller viser til at 7000 ikke engang holder til sigaretter og lotto.

Sammenstiller en 12000 pr. mnd. pr. person med minimumssatser til bo og livsopphold fra NAV blir fattigdomsbegrepet omdefinert. Da blir fattigdom heller mangel på riktig bruk av sine penger; ofte knyttet til manglende kunnskap, evne til planlegging eller rusproblematikk. Denne artikkelen viser at om en føler seg fattig vil en fort bruke pengene sine dårligere enn om en ikke føler samme knaphet. Så kanskje vi heller bør fokusere på hvor rike vi er heller enn hvor fattige vi er og dermed bruke pengene våre mer fornuftig? Jeg sier ikke at det ikke finnes fattige i Norge, men jeg sier at fattigdom dreier seg om så mye mer enn mangel på penger.

Politikk

Forskning handler om kreativitet

Legg igjen en kommentar

Jeg liker forskning, og det beste med forskning er at det dekker så mange sider av enhver sak. Den bekrefter altså at alt har nyanser, og er en kreativ kan en komme frem til stadig nye konklusjoner.

Forskere på NTNU beviste nylig at EL-biler skader miljøet mer enn bensin og dieselbiler. Annen forskning påviser at barn under 3 år ikke bør se tv, der dette skader utviklingen av hjernen. En fersk forskningsartikkel antyder at mennesker hadde sex med neandertalere. Dette var to vidt forskjellige arter, men en finner altså igjen gener fra neandertalerne i mennesker. En påstår at det som skilte mennesket fra neandertaleren var kognitive evner, som vi lett kan oversette med kunnskap. Neandertaleren døde ut, mens det tenkende menneske overlevde. Her kobler jeg inn skapelsesberetningen (for å forvirre enhver leser). I skapelsesberetningen står det jo at kvinnen forskynte seg med frukt fra kunnskapens tre, og at konsekvensen ble en smerte ved å føde. Kan Eva ha vært den siste neandertaler og det første menneske, gjennom å tilegne seg kognitive evner og kunnskap fra «forbudt frukt»? Bibelen forteller at gudesønner formerte seg med jordiske kvinner. Kan «ormen» være en sånn «gudesønn» som fristet henne? Kan eplet være et bilde på denne formeringen, altså at neandertaleren Eva hadde «ulovlig» samkvem med gudesønnene? Så fikk hun avkom med dem som hadde kognitive evner og som det medførte smerte å føde? Var Evas ulovlige samkvem med gudesønnene begynnelsen på slutten for neandertalerne? Kognitive evner er vanskelig å finne i gamle knokler, så kan det være forklaringer på at en ikke har funnet «the missing link»? Det står også at kvinnen delte frukten med mannen, da blir teoriene litt for vulgære for videre kreativitet.

«Ormen som var det listigste dyret som Gud hadde skapt lurte kvinnemennesket til å smake på frukten fra Kunnskapens tre og sa: «Du kommer ikke til å dø. Gud vet at den dagen du spiser av frukten blir dine øyne åpnet og du blir som guder med kunnskap om godt og ondt.»

Politikk

Muslimer

Legg igjen en kommentar

Nå er ENKELTE muslimer provoserte igjen, og det drepes, brennes og herjes i land etter land. Bakgrunnen er filmen  «Innocence of islam» som skildrer Muhammed (og som fremstiller muslimer som voldelige og usiviliserte). Det mest tragiske i denne saken er at filmen i seg selv er elendig, en håpløs lavbudsjettfilm som ikke ville fått oppmerksomhet om det ikke var for sinte muslimer.

Etter at danskene trykket muhammed-tegninger likte jeg hevnaksjonen til en egyptisk avis. De postet et manipulert bilde av den kongelige dronning Margrethe II som magedanser. Dette var antagelig det mest støtende de kunne finne på, ettersom en kongelig fornærmelse tidligere betydde dødsstraff i Danmark. Eneste feilskjær er at Danmark faktisk har utviklet seg siden middelalderen, og at de fleste tok det med et smil heller enn med vold, flaggbrenning og ambassadeangrep.

Familie, Politikk

Norsk helsevesen bra?

Legg igjen en kommentar

Mamma og Pappa kom på besøk i går, og dermed ble det en rolig dag sammen med dem i dag. Vi fikk plukket bær, det ble bakt boller og laget kaker. Pappa fikk også en etterlengtet beskjed fra sykehuset, hvor helseplagene ser ut til å skyldes at hjernen ikke får nok blod. Det betyr ikke at legevitenskapen har noen løsning – men skulle tro at en ikke leter helt i blinde om en har kommet til den konklusjonen.

Jeg har liten tiltro til norsk helsevesen, og har på følelsen at dyktig og dedikert helsepersonell ofte drar ut i verden med «leger uten grenser» og andre spennende internasjonale organisasjoner.  Her hjemme oppfatter jeg at helsevesenet har samlebånd-tankegang, hvor fokus er på å minimere tid og ressurser på det enkelte objekt/menneske.

Det er undersøkelser som viser at norsk helsevesen har liten tillit – og faktisk også koster relativt sett veldig mye. Flere har foreslått løsninger, som for eksempel fokus på privatisering og økonomistyring heller enn dyre reformer. I Storbritannia har økt konkurranse mellom sykehusene vist seg å ha en positiv effekt, men slike tanker er jo fy-fy i Norge. Her skal vi tenke likhet, hvor alle skal ha det samme tilbudet og de samme mulighetene. Samtidig er det  andre undersøkelser som viser stor forskjellsbehandling i det norske helsevesenet og er du rikspolitiker eller idrettsstjerne går du foran enhver helsekø. Dersom Jens Stoltenberg hadde hatt samme helseproblemer som min far er jeg 100% sikker på at han ville ha fått bedre oppfølging, hjelp og behandling.

Politikk

Dag for ettertanke

4 kommentarer

I dag er det 1 år siden de grusomme handlingene til Anders Behring Breivik. Det er minnemarkeringer over hele landet, og vi føler alle med de pårørende. Dagen har en ekkel politisk bismak, hvor den utnyttes til politisk profilering og vinning.

Janecke Reed-Larsen gikk nylig ut med et brev til media. Hun starter brevet med «Som mor til en overlevende fra Utøya, kan jeg fortelle deg, leseren, at du har lov til å stille kritiske spørsmål til AUF og AP». Hun ble kneblet fra avis til avis, bortsett fra nettavisen – og opplevde kraftig kritikk. Les hele brevet hennes her! Freddy Lie – en annen av de pårørende valgte å boikotte dagen, hvor han blant annet sier; ‎»Dette er en nasjonal tragedie, og har ingenting med politikk å gjøre«.

Jeg mener vi må ta de pårørende på alvor, og gi dem mulighet til å starte sine sorgprosesser. De virkelige ofrene her er familiene og vennene, uavhengig av politisk ståsted. At en syk mann angriper en politisk retning er en nasjonal tragedie uansett hvilken retning som angripes. Ord som medmenneskelighet, kjærlighet, omtanke, medfølelse, sympati og godhet bør fortsatt være partipolitiske uavhengige.

Jeg har heldigvis et veldig beskjedent publikum, for slike ting ville jeg aldri ha turt å ytre i det offentlige rom. Håper vi er i stand til å ta tilbake ytringsfriheten, sånn at vi ihvertfall kan få noe som ligner på et demokrati igjen.

Politikk

Romanifolket og 22. juli

Galleri 2 kommentarer

I det siste har romanifolket vært i fokus. Jeg er redd mange sider av saken ikke tør å nevnes nå som vi nærmer oss 22.juli. Det er tiden for de store ord, hvor omtanke, medmenneskelighet og omsorg blir nevnt stadig oftere. Samtidig ser vi en enorm feighet i forhold til å gi ordene mening gjennom forslag av virkemidler og handlinger.

Bakgrunnsinformasjon (fra Wikipedia).
– Romanifolket er et etnisk gruppe, et vandrefolk med opphav fra india. På 1300-tallet begynte romanifolket og bre seg utover Europa. De var et fremmed folk, omreisende utlendinger med et fremmed språk, mørkt utseende og merkelige skikker. De ble ofte forbundet med magiske krefter og ble raskt stemplet som farlige forbrytere og trollmenn. Fremmedfrykt utløste grusomme forfølgelser av romanifolket i hele Europa. Dette forekom blant annet jakt på romanifolk, der menn, kvinner og barn var fritt vilt, de kunne fritt skytes uten lov og dom, på lik linje med hare, kanin og hjort.
– Skepsisen til romanifolket kulminerte under den andre verdenskrig da nazistene utpekte disse og jødene som sine fiender. De skulle utslettes på rasemessig grunnlag. Totalt ble opptil 1,5 millioner myrdet i gasskamre under krigen. Etter krigen fortsatte rasediskrimineringen mot romanifolket og taterne, hvor en også i Norge tvangssteriliserte kvinner og sendte barna til institusjoner.
– En antar at romanifolket i dag er ca. 10 mill. mennesker, hvorav en brøkdel har klart  beholde særegne former for kultur, språk og livsformer. Tradisjonelt sett har romanifolket livnært seg som omreisende handelsmenn, håndtverkere og musikere. De ble raskt kjent som spesialister på hestehandel, kjelefikling, fortinning, musikk og dans, spådomskunster og annen underholdingsvirksomhet. I mange land førte moderniseringen til problemer for romanifolkets tradisjonelle yrker og kompetanse, fordi det ikke lenger var et behov for deres tjenester. Det første mange inn i arbeidsløshet og fattigdom. Mange har klart å tilpasse seg, hvor hest og kjærre har blitt byttet ut med bil og campingvogn

Vi har altså å gjøre med et handelsfolk med stor reisevirksomhet og stor frihetstrang. Et folk som har utfordringer med å ta vare på sin historiske og kulturelle arv i møtet med den moderne verden. På mange måter flere likhetstrekk med andre folkegrupper, som for eksempel samene eller enkelte indianerstammer.

Utfordringen:
– Moderne eiendomskrav gjør det ikke like lett å sette opp leire. Leirene mangler gjerne moderne kloakkfasiliteter og rent vann. Forsøpling er et problem knyttet til leirene. Barna blir ofte skadelidende, både helsemessig og som analfabeter uten moderne skolegang.
– Utfordringer i forhold til personnummer, statsborgerskap, yrkesrett, skatt, moms, offentlige velferdsgoder. Lover og regler varierer over landegrenser og hvor bor egentlig et reisende folkeslag? Fattigdom og sult gir logisk nok også utslag i tigging og kriminell virksomhet.

Noen sentrale spørsmål
– Skal vi la romanifolket bringe varer og tjenester over grensene uten å betale moms og tollavgifter? Vil de ikke da automatisk bli utnyttet til førsel over grensene?
– Skal romanifolket slippe å betale skatt på handels og næringsvirksomhet? Vil de ikke da automatisk bli utnyttet til å konkurrere ut øvrig handels og næringsvirksomhet?
– Skal vi la romanifolket forholde seg til sine egne lover og regler eller de lover og regler vi har de ulike land? Vil det ikke være umulig å håndheve at ulike folkegrupper har ulike lover?
– Ønsker vi at også romanibarn skal ha den moderne skolegang, eller vil det medføre for store utfordringer i forhold til språk og ivaretakelse av romanikulturen?

OK, så langt har vi vel konkludert med at vi enten må vi tvinge romanifolket til å oppgi sin kultur, identitet og levesett (som prøvd i århundrer) – eller så må vi tilpasse det moderne samfunn på en måte som gir plass også for romanifolket og andre reisende folkeslag. Dette er vanskelige spørsmål, og løsningsforslagene er på ingen måte enkle.

Jeg oppfatter regjeringen som svært konfliktsky, spesielt i etterdønningene etter 22. juli. En tør ikke å mene noe, ihvertfall ikke å si noe og det å foreslå konkrete handlinger anses for risikabelt. Tør vi ikke lengre å ytre oss er det vanskelig å finne gode løsninger.

I Norge ser vi foreløpig bittesmå utfordringer i forhold til en problematikk som i enkelte land er nærmest uhåndterlig. Høsten 2010 kastet Frankrike 8000 romanifolk ut av landet og rev 51 sigøynerleire. Begrunnelsen var at Frankrike fører en “krig mot kriminalitet” og at romanifolket representerer et sikkerhetsproblem. I land etter land i Europa bortvises romanifolket og det blir stadig færre steder de kan oppholde seg uten problemer med stat og styresett. Norge kan fort oppleves som et fristed, ikke minst ettersom finanskrisen ikke har slått innover oss som i resten av Europa.

Jeg tror konflikten på Årvoll er starten på utfordringer vi må tørre å diskutere. Jeg håper ikke at 22.juli var et kraftig tilbakeslag for ytringsfriheten selv om den offentlige debatten tyder akkurat det. Medmenneskelighet og omsorg er mer enn bare fine velvalgte ord.

Politikk

BitTorrent

Galleri Legg igjen en kommentar

Når grammofonen kom ble det voldsomme reaksjoner fra underholdningsbransjen, hvor en fryktet at ingen lenger ville gå på konserter. Når filmdistribusjon gikk fra kino til hjemmene var det også stor skepsis. Så økte frykten når en kunne kopiere kassetter, videoer, disketter, cder og dvder. Til tross for dette vokste bransjen som aldri før. Større spredning og distribusjon gav motsatt effekt av det som ble hevdet og fryktet.

Så kommer det store spørsmålet, hvem bør utvikle morgendagens teknologi? Burde ikke underholdningsbransjen ha en rolle utover å løpe bak med advokater? Er bransjen mer opptatt av å leve i sus, dus og kokainrus og håpe at fornying kan stoppes?

Først kom tradisjonell fildeling, hvor en server distribuerer til andre pcer (eks. BBS’er). Så kom P2P teknologien, som tillot spredning fra en kopi til pcer (og fra pc til pc) (eks. KAZAA, Morpheus, Napster og Gnutella). Teknologien hadde noen svakheter som resulterte i BitTorrent teknologien. Den er ikke avhengig av et driftsselskap (som en kan saksøke), gjennom at den enkelte fil distribueres fra pc til pc gjennom en torrent-tracker.

I dag er BitTorrent den dominerende form for distribusjon på internett, hvor målinger viser at BitTorrent-trafikk står for 50-80 prosent av bredbåndstrafikken i Norge. Enkelte kritiserer all den ulovlige virksomheten knyttet mot teknologien heller enn å se mulighetene. Mange påstår at streaming på sikt vil overta det meste av distribusjon. Streaming betyr rett og slett at en mellomlagrer deler av en fil mens en har bruk for den. En ser også blandingsformer, hvor en streamer lyd og bilde mens en ser film eller hører musikk, samtidig som hele filmen eller musikken lastes ned i bakgrunnen.

Desto mer fraværende underholdningsindustrien er i utviklingen av teknologi og løsninger, desto mindre tror jeg betalingsviljen blir hos forbrukerne. Jeg er blant dem som bryter loven, men som samtidig har betalingsvilje den dagen det finnes like gode lovlige løsninger som dagens ulovlige. Jeg bryter loven ettersom jeg tror det er helt nødvendig for en teknologisk og brukertilpasset utvikling jeg tror på. Jeg tror underholdningsbransjen må avruses og komme på banen, og jeg tror ulovlig nedlastning er det eneste virkemiddelet som vil fungere for å oppnå dette.

Politikk

Tiggere i Trondheim

Legg igjen en kommentar

Nesten daglig er det nye saker, hvor tiggere står bak kriminalitet i Trondheim. I dag står det om tiggere som fikk 1500 i bot etter å ha stjålet diesel. Politiet tror ikke de kommer til å betale boten og tiggerne ler nok av norsk politi og regelverk. I går var det en gammel dame på 84 som ble frastjålet et gullsmykke og tidligere i år ble 8 tiggere tatt for lommetyverier og ikke lenge før der 13 flere. Politiet advarer mot å ha nærkontakt med tiggerne, og legger ikke skjul på at tiggeren også drar med seg organisert kriminalitet. Et tankekors neste gang en gir penger til en tigger, der giverglede tiltrekker seg både ærlig og uærlige tiggere i stadig større omfang.

Bolig, Mat & drikke, Politikk

Dialogmøte med kommunen

Legg igjen en kommentar

Var på dialogmøte med Skaun kommune i kveld. Jeg fremmet igjen spørsmål om barnehage og skole i Buvika og må på et nytt møte neste uke for å ta opp saken med ordfører og rådmann. Poenget er at det flytter hundrevis av barn til Buvika, hvor barnehagekapasiteten forlengst er sprengt. Kullene som begynner på skolen øker kraftig hvert år, og før våre blir skolebarn er også skolen sprengt. På dagens dialogmøte ble det sagt gang på gang at dette handlet om politikk og penger, og min erfaring er at politikk handler om å bli hørt og penger handler om prioriteringer.

Rehabiliteringen fortsetter på loftet. Et av årets nyttårsforsetter var jo å bli ekspert på å tilberede and, og etter sverigeturen ble det en ny mulighet i dag. Det jeg lærte i dag var at en ikke bør være forsiktig med krydder og steking, men passe på tiden i ovnen. Den smakte forsåvidt godt, men litt smakløs, for lite sprø og ikke rød nok i kjøttet.